Bare Victoria

Lettlurt?

?God dag i dag? Virker sånn! Så bra!?
Han er lett å lure. Shit, det er nesten så jeg blir lurt selv!

Jeg har hørt om å ?tenke seg frisk?, men det funker ikke for min del. Tro meg, jeg har prøvd, og jeg prøver fortsatt innimellom.. Her later jeg heller som ingenting, selv om innsiden skriker og hyler!
Om jeg bare hadde vært like lett å lure som alle rundt meg. Om jeg bare kunne godta smilet jeg ser i speilet, om det bare hadde vært nok for å få meg til å føle meg like bra på innsiden som jeg kan lure speilbildet mitt med.

Jeg svarte han ærlig;
?Nei, det er ikke en bra dag på innsiden. Fake it til you make it!?

Hvis jeg bare kunne lurt meg selv..
Det hender jeg står foran speilet, sier en positiv ting om meg selv, og drar på smilebåndet. Jeg har lest at det skal utløse noe positivt på innsiden, men jeg blir som oftest bare mer deppa av det. For da kjenner jeg på hvor langt unna jeg er, der jeg har lyst å være.

Jeg er glad jeg kan lure noen rundt meg. Det hadde vært kjipt å dra folk ned i søla med meg, det er nok at jeg er der aleine.

Du er awesome!
Og på de dagene du tviler, så prøv å lur deg selv ? det funker for noen!

 

 

#helse #psykiskhelse #angst #lettlurt

Sover du nå?

  • Skrevet 18.03.2017 klokka 02:35
  • Kategori: Tankekaos

Jeg har alltid vært en nattmenneske, eller rett og slette et nattdyr.
Når andre sover, er jeg på mitt mest våkene, mitt mest kreative! Og når jeg endelig føler meg kreativ, er det siste jeg vil å sove. Jeg vil skape!

Nå skal det sies at jeg ikke har sovet spesielt godt i det siste, og tankekaoset som treffer meg når jeg treffer senga er ikke akkurat fristende. Heller ikke tanken på at jeg ikke husker sist natt jeg ikke hadde mareritt.
Så jeg ser egentlig bare enda flere grunner til å utsette søvnen til den er så nødvendig at jeg ikke klarer å tenke på annet enn hodeputa mi.

Som nattdyr, så fungerer hjernen best i mørket. Akkurat nå har jeg bare lyst å skrive nye tekster, lage nye sanger, bli flinkere på piano, og kjøpe meg utstyr til å kunne spille inn musikk hjemme. Hekta! Våken!

Nattdyr er betegnelsen på dyr som hovedsakelig er aktive om natten. Herunder regnes de fleste pattedyr som flaggermus, insektetere, gnagere og kattedyr, men også slanger og nattsvermere.

Wikipedia kan jo ikke ha mer rett! Utenom at de glemte å legge til meg om min ?rase? mennesker som også er mest kreative på denne tiden av døgnet.

Klokka er godt over to på natta, og jeg føler meg uthvilt og energisk. Du tenker kanskje overtrøtt, men det nekter jeg å godta som forklaring!
I natt skal det skapes!

 

Det er mulig jeg er et nattdyr fordi jeg har lakenskrekk, men det trenger vi ikke å snakke om..!

 

 

#psykiskhelse #nattdyr #skape #lakenskrekk

Lettere å synge enn å si?

  • Skrevet 16.03.2017 klokka 00:22
  • Kategori: Musikk

Du vet når du hører en sang, og teksten treffer deg? Du tenker i ditt stille sinn at det er dine innerste tanker som noen andre har klart å beskrive.

Jeg har alltid likt å skrive sanger, selv om det ikke har blitt så mange ferdige. Men fram til i det siste har alt jeg har skrevet vært på engelsk. Jeg har skrevet norske dikt, men aldri (før nå) skrevet norske sanger. Men nå som jeg har startet, blir det så sårt, nært og mye mer ekte på morsmål! 

Jeg har mye mørke dager. Men musikken. Det å skape egen musikk og tekster, det gir meg lys i mørket! Det gir meg mer energi enn sola sjæl!

Det har rett og slett blitt lettere å synge, enn å si det jeg føler i det siste. 

TYKK HER FOR Å HØRE MUSIKKEN MIN!

Sjekk gjerne ut to sanger jeg har laget. De er minst like såre som bloggen min, så lytt med respekt <3 Og fortell meg gjerne hva dere syns!

 

Bildet: Privat, gammelt bilde av meg.
#musikk #helse #psykiskhelse #singersongwriter

Sosial, med sosial angst?

  • Skrevet 14.03.2017 klokka 00:45
  • Kategori: Angst

Familie. Venner. Middager. Fester. Kinotur. Gåtur. Kafebesøk. Lunsj. Trening. Sammenkomster, og uventede gjester.

Hadde du spurt hvem som helst som kjenner meg, om jeg er en sosial person, så ville nok de fleste sagt ja. Og hadde du spurt meg, så hadde jeg nok svart ja, jeg også.
Så hvor kommer denne sosiale angsten fra? Den er nemlig ikke der hele tiden. Men når det er så mørkt, så tåkete, så slitsomt å puste som det er nå, da kommer den sosiale angsten med som ekstra bagasje.

Trening? Nei, mye folk- plutselig snakker noen til meg, alltid snakker noen til meg på trening faktisk! Må jeg ta på meg et litt surere tryne på trening? Er ansiktet mitt så forbanna innbydende?

Drar jeg ut på byen, om jeg kommer meg gjennom førfesten uten å dra hjem, så er det jeg selv som vil snakke med hele verden. Men om jeg ikke har valgt å snakke med den personen som kommer å sier hei til meg, så kan fort rullegardina gå ned, og det første jeg gjør er å se etter nærmeste rømningsvei.

Er jeg oversosial en dag, og blir superstolt av meg selv, kan det fort resultere i at jeg er livredd for mennesker hele den kommende uka! Bare tanken øker angsten, og de indre skjelvene.

Å være sosial er noe av det beste jeg vet. Men i det siste er det også noe av det skumleste. Det er mange år siden det  har vært så ille som det er nå. Jeg kjennet at tanken på bryllupet jeg skal i, i april blir veldig overveldende, det burde jo være en enkel greie- det handler jo ikke om meg?

Går det virkelig an å ha sosial angst, når man egentlig innerst inne elsker sosiallivet?

 

 

#angst #sosialangst #sosailliv #psykiskhelse #psykisk #helse
(Bildet i bruk, funnet og redigert av meg)

Fanget i mitt eget indre

  • Skrevet 13.03.2017 klokka 14:25
  • Kategori: Dikt


"Fanget" - bilde malt av meg.

 

Veggene rundt er tykke,

Tykke som murvegger.
 

Det er ingen vei ut,

Det er ingen vei inn.

 

Jeg er fanget,

Fanget i mitt eget indre.

 

Det kommer skjelv,

Det føles som om hele verden er i ferd med å rase sammen.

 

Men skjelvene er det kun jeg som kjenner,

De er angsten i bevegelse.

 

Veggene blir høyere,

Veien ut er borte.

 

Du sitter igjen,

Bak høye murvegger.

 

Det er ingen vei ut,

Du er fanget i ditt eget indre.

 

 

#angst #dikt #psykisk #psykiskhelse #fanget #kunst

Hvor er det positive?!

Hva er positivt i dagene dine?
Det kan ikke bare være mørkt?
Hvorfor kan du ikke prøve å skrive et innlegg om det som er positivt i livet ditt?


I går sa mamma til meg at hun ikke kan lese blogginnleggene mine på kvelden, for da blir hun urolig når hun skal sove. Hun trodde også at det å skrive om det som er vondt rett før jeg skal legge meg, ikke var så smart. Så da stilte hun meg disse spørsmålene.
Om dagen er det mye vondt, mye vanskelig, mye angst og rett og slett en veldig slitsom hverdag. Det er vanskelig å ikke skrive om dette, når dette er det som stort sett tar over dagene mine. Men det er så klart noe positivt i hver dag, om så det ikke er det som tar mest plass.

I dag startet dagen tungt, jeg ville helst bare ligge under dyna og la dagen gå sin gang, og jeg lå nok litt for lenge under dyna, MEN så tenkte jeg at jeg kan ikke være inne hele dagen. Jeg ville trene, men psyken stoppet meg, men det stoppet ikke meg fra å komme meg ut døra!
Jeg tok på meg krigsmalingen, så uniformen, og ut døra. Min misjon var å komme meg inn til sentrum og prøve å finne et pent antrekk å ha på meg i bursdagen jeg skal i, i morgen. -Jeg kom meg ut. Jeg var ute blant folk. Jeg hadde klart dette helt på egenhånd! Og den skrøpelige versjonen av meg selv som lå igjen i senga hadde tapt.
For meg var dette en seier! Jeg fant ikke noe antrekk heller, men det gjorde ikke noe, for jeg hadde vunnet over meg selv! Jeg hadde kommet meg ut! Og akkurat i dag var det nok! Det er kanskje ikke mye for deg, men for meg var det det mest positive som kunne komme ut av dagen min!

Om jeg skal oppsummere dagen så ser jeg selv at den har vært mest tung, men i natt skal jeg sove godt! Jeg skal tenke på at jeg vant over meg selv, og at i morgen også kan bringe en ny seier inn i livet mitt.
Akkurat nå må jeg fokusere på de små seirene, for til sammen vil disse bli en stor seier til slutt!

Har du husket å tenke over hva som var positivt i din dag i dag?
Det er viktigere enn man selv tror å sette pris på selv de minste ting som er positive, det kan jeg skrive under på!

 

 

#psykiskhelse #positivt #seier #angst #helse #mammaharrett #desmåtingene

Den mishandlingen ingen ser

Det er mye som skjer bak lukkede dører. Det er mye fasade som skjuler virkeligheten. Fysisk mishandling blir fortere oppdaget enn psykisk mishandling, og personlig syns jeg den psykiske mishandlingen er den verste.


Om psykisk mishanlding satte spor. Bilde lånt her.

Selv har jeg blitt utsatt for psykisk mishandling, blant annet i form av mobbing. Jeg ble gjeng banket til slutt, slått og sparket, men det er det psykiske som fortsatt plager meg den dag i dag.
- Æsj, så ekkel du er!
- Du er så stygg og feit, har du sett seg selv i speilet?
- Haha, du har ingen venner du!
- Åh, blir du lei deg? Skal du ringe å sladre til mamma nå?

Et slag gjør vondt, der og da, men ord brenner seg fast, og kan følge deg resten av livet.

Psykisk barnemishandling er noe jeg syns er helt ekstremt! Og det er akkurat denne mishandlingen som ikke blir oppdaget. Du møtte kanskje familien min for første gang og tenkte at de var den perfekte familie, men det du ikke visste var  det du ikke så. Hva skjedde egentlig bak veggene i dette huset?
Du så ikke at stemor skrek til far hele dagen, og hvordan hun fortalte barna hvor ubrukelige og for noen jævla drittunger de var. Du så ikke at far fortalte barna sine hvor skuffet han var over de, og hvordan han bare fokuserte på det negative, og fortalte til barna sine at ingenting var bra nok, og alt de gjorde var feil. Du så ikke alle tårene barna gråt, eller alle gangene de ikke ville dra fra moren sin fordi det var et psykisk slit fra start til slutt.


 

Som Pink synger i en av sangene sine;
"In our family portrait, we look pretty happy
Let's play pretend, let's act like it comes naturally"

Ikke la oss late som. Ikke la oss ha det sånn her. Ikke la folk slippe lett unna med psykisk mishandling, enten i form av mobbing, barnemishandling, utfrysning, eller i noen som helst form!

"Mishandling er mer enn psykisk vold!"
Det ble nylig sluppet en kortfilm som setter dette i lys! Ta deg noen minutter til å se den,(klikk på linken over), den er veldig beskrivende, og er du uheldig så kjenner du deg kanskje igjen?

#psykisk #psykiskvold #mobbing #helse #familie #kortfilm

Hvorfor er alt så mye bedre på film?

  • Skrevet 09.03.2017 klokka 01:41
  • Kategori: Tankekaos

Kjærlighet på film ødelegger virkelige forhold.
Familie på film, får selv de beste familiene til å se gråe og kjedelige ut.


Fra filmen "The Notebook"

Kjærlighet på lerretet ødelegger forhold, eller gjør så single forblir single, fordi de leter etter det som er på film; den ene kjærligheten som er en helt, ser ut som en gresk gud og som dekker alle dine behov på alle mulige måter. Men folkens, det er ikke realitet! Ja, det finnes kjærlighet som er fantastisk, men fortsatt er det ikke nok?
- Hun må ville ha sex til alle døgnets tider, vaske og lage mat til deg, gi den en bj når du roper på ho.
- Han må stå på bordet i restauranten og fortelle hele verden at du er den eneste ene, han må fortelle deg at han elsker deg til alle døgnets tider, og rydde og vaske etter seg før du i det hele tatt trenger å påpeke det.
De vil dra deg med på ferier over hele verden, og forsørge deg så du kan leve ut drømmen som forfatter eller kunstner.
Ja, det er greit å ha noen punkter på lista si over hva man vil ha i en kjæreste, men vær realistisk. Spør venner, familie, bekjente, hva som er perfekt for dem, og ta utgangspunkt i hverdagsperfeksjonen- film er film, la det være.


Fra filmen "Fathers and Daughters"

Familie på film, er så sterkt, så sårt, og så fantastisk. Har man bare bittelitt dårlig kontakt med en i familien, og så ser film hvor dette familiemedlemmet gjør alt for en, da renner det fort over. Det blir for mye.Jeg har tatt meg selv i å se film hvor en pappa gjør alt for barna sine, snur hele verden på hodet, ofrer alt, og i stede for å føle lykke- blir jeg lei meg. For sånn har ikke jeg det. Jeg kan gråte i filmer man ikke gråter, fordi jeg vil ha det sånn!
- Sorry pappa, om du skulle finne på å lese bloggen min, men det er sant.

Og pokker heller, sånn er det med alle filmer. Om forholdet til kjæresten går dårlig i bare noen timer, og man ser en romantisk film hvor hele verden er rosa skyer og lykke, så kjenner man på at noe mangler. Men det gjør det ikke!

Film er film, og virkelighet er virkelighet!
Ikke ta kjærligheten, vennskapene og familien for gitt. Men så klart, det er lov å la det renne over om det blir for sterkt på film, det er menneskelig. Men ikke gjør det slutt fordi du så at et forhold var bra i en film, det er film av en grunn, og det selger av akkurat den grunnen!

 

#film #kjærlighet #familie #hverdag

Angstskrik!

  • Skrevet 08.03.2017 klokka 13:04
  • Kategori: Angst
I dag våknet jeg med et skrik sittende fast i halsen. Det ville ut, men jeg ville ikke at noen skulle høre smerten min, det er min smerte, mitt problem.
I stede for at skriket slapp ut som lyd, kom det ut som tårer, som bekker nedover kinnene mine. Det smerter meg, og tårene svir mot huden min. Men det er bedre enn å høres ut som en gal. Bare tanken på at noen skal høre skriket mitt, får meg til å tenke at noen ville sperret meg inne å stemplet meg som et problem..
 
Det er en sang som har festet seg hos meg i det siste, spesielt etter at jeg kjenner mer og mer på den sosiale angsten. Kari Bremnes har en sang som heter Skrik, den er inspirert av bildet til Edvard Munch, og den er så godt beskrivende på hvordan jeg føler det selv om dagen. 
 
Skrik, både maleriet og sangen, er hverdagen jeg ikke ønsker, men som er min.
-Lytt, og sett pris på hvert minutt du er angstfri!
 
Klikk på bildet/linken for å høre!
 

Angstfri, hva er det?

  • Skrevet 07.03.2017 klokka 23:25
  • Kategori: Angst

Nå har jeg vært dårlig i mange dager. Og det føles ikke som om jeg blir noe bedre heller. Hele meg er bare en stor klump med angst, og et psykisk helvete, det er både redsel og en intens smerte!
Det går utover mye, mye mer enn jeg selv skulle tro at noe indre kunne gjøre.
Jeg dro hjem fra en middag midt i middagen uten å si fra på lørdag, fordi jeg ikke ville knekke sammen foran familien min. I det siste har jeg unngått flere og flere situasjoner hvor jeg er redd for å vise hvordan jeg egentlig har det. Jeg begynner faktisk å falle tilbake i gamle mønster med å slite med sosiale situasjoner. For 2 helger siden dro jeg hjem fra vors, fordi det ble for mye folk.. Jeg skjønner det ikke, for jeg elsker folk!

I går spiste jeg middag med noen jeg forventet skulle støtte meg, hvertfall litt ekstra i det helvete jeg har i det siste. Men en av de personene jeg ønsker mest skal bry seg, velger daglig å ikke trykke seg inn på bloggen min, selv om personen har sakt de vil forstå hvordan jeg har det. Ikke blir jeg ringt heller. Det hjelper ikke å si at man er der, om man ikke viser det..
Jeg kjenner at sånne ting, enkle ting som at de som er viktige for meg, ikke bryr seg, virkelig er med på å knekke meg- som allerede har knekt.

Man er kanskje alene med sin smerte og sin angst, men det er godt å vite at man har noen som bryr seg. Som stiller opp, selv når man ikke tør å be om hjelp.
Heldigvis har jeg noen som bryr seg, og som viser det hver eneste dag! Og i stede for å fokusere på de jeg ønsker skal bry seg, så vil jeg vise de som faktisk gjør det hvor mye det betyr for meg!

Ja, jeg kan ikke huske sist minutt jeg ikke holdt pusten for å slippe å kjenne angsten. Eller sist dag jeg våknet uten å kjenne lysten til å bli under dyna hele dagen og bare ikke eksistere.
De siste ukene kan jeg ikke huske en eneste dag som har vært angstfri, en eneste time som ikke har gjort vondt, eller et eneste minutt hvor jeg ikke tenker i noen sekunder at dette vil jeg ikke leve med!

I forrige uke dro jeg av alt håret mitt, som jeg akkurat hadde satt i en uke før.. det var veldig smertefullt å ha det så vondt at det gikk utover meg selv. Heldigvis gikk det ikke lenger! For meg var det en veldig ekstrem situasjon, og mamma skjønte det med en gang hvor ille det var, mye fordi hun jobber innen psykisk helse.. men det var kun henne. Det å ikke møte forståelse av hvor ille det egentlig var, fra flere, var vondt. Men jeg skjønner også at man ikke forstår smerten, om man ikke har den selv- og alle har vi forskjellige ting, og forskjellig smerte.

Jeg husker kanskje ikke sist jeg var uten angst, men jeg klarer å stå opp om morgenen, og det er bra nok bare det, akkurat nå!

 

 

#angst #angstfri #helse #psykiskhelse #psykisk

Ikke ta det gode for gitt!

Det er så utrolig lett å glemme det å sette pris på de små, gode tingene i livet. Rett og slett noe så enkelt som hvor godt det er å ikke ha hodepine. Jeg var ute å kjørte før i dag, og hodepinen kom snikende og dundret hardt bak panna, da tenkte jeg; Herrigud, hvorfor setter jeg ikke pris på de øyeblikkene jeg ikke har vondt i hodet? Noe så enkelt, men så mye bedre.
Så klart er det ikke hodepinen jeg tenker på akkurat nå. Nå er det angsten og den psykiske smerten som herjer i meg. Neste gang jeg har en god periode, skal jeg virkelig sette pris på hvert eneste sekund! Jeg skal skrive det på en lapp å henge det på speilet mitt!
- Sett pris på det du føler nå, ikke ta det for gitt at det er sånn her!

Trening er noe jeg prøver å tviholde på når ting er vanskelig, for det pleier å hjelpe litt på humøret innimellom, og de gangene det gjør det, er det så sykt verdt slitet!
I dag dro jeg på spinning. Men det var et helvete. Jeg var svimmel før jeg satte meg på sykkelen, og angsten hadde allerede festet seg før jeg tok de første pedaltakene. Det var så vondt, men jeg nektet å la det knekke meg. Ikke pokker om det skulle ødelegge for meg! Tiden gikk, sakte.. spinning timen har aldri gått så sakte noen gang! Etter 15 minutter kjente jeg at slaget var tapt, men jeg ville klare det, spinning er jo bare sykling for faen! Men det ble bare 5 vonde minutter til, så kom tårene, og angsten og helvete på innsiden vant. Jeg gikk ut av spinningsalen, det var så vondt, og flaut!
Jeg kom meg ut i bilen. Nå hadde tårene tatt over, og jeg kom til å tenke på hodepinen og hvordan jeg tar det for gitt når jeg ikke har den. For nå kjente jeg at jeg hadde tatt for gitt de gangene jeg kom meg gjennom en spinning time uten at angsten vant, selv om den alltid er der ved min side.

Det er så mye fint, og så mye godt vi tar for gitt!
Alle mine nærmeste er friske og har det bra, det skal jeg ikke ta for gitt lenger!
Hvis jeg våkner opp i morgen uten angst, skal jeg virkelig sette pris på det, selv om det bare varer en liten stund. Ikke ta minuttene for gitt.

Nå er det natt, jeg har en varm seng å sove i, jeg har min kjære som sover tungt ved siden av meg ? jeg tar ikke dette for gitt!

 

#psykiskhelse #helse #angst

Lever jeg?

  • Skrevet 02.03.2017 klokka 00:12
  • Kategori: Tankekaos

Hva vil det egentlig si å leve?
Eller, hva vil det si for deg?
For noen betyr nok det å leve, å utnytte hvert sekund av hver dag til spennende ting. Da kan jeg ikke annet enn å tenke på broren min som driver med ekstremsport, det vil jeg kalle å leve livet! Han hopper ut av fly og fra fjell, og svever gjennom luften i en wingsuit- setter rett og slett livet litt i fare. Adrenalin! Er det det som er å leve? Å pushe seg selv til det ytterste!
Eller så har vi søstra mi som elsker å reise, hun har reist mye rundt om i verden, og sier selv hun har blitt en annen person av all reisingen, en bedre person! Og jeg ser det, hun har vokst opp så utrolig fort! Hun er sterk og står på egne ben i verden, selv om hun er like familiekjær som meg!

I livet mitt akkurat nå føler jeg at jeg står stille, at jeg står fast. Det er ikke noe ekstremsport, selv om jeg gjerne skulle prøvd både det ene og det andre. Det er heller ikke noe reising og selvutvikling, selv om det hadde vært fantastisk! Jeg står rett og slett stille.
Det er ikke det at jeg ikke fyller dagene med ting, men de er ikke store ting med mening, eller som virkelig gir livet mening.
Men det skal heller ikke misforståes det jeg mener, for man trenger ikke gjøre noe super spesielt for å leve. Jeg tror det er forskjellig fra hver eneste person, hva man ser på som utnyttelse av dagene sine.
For eksempel har jeg en mamma som jobber med mennesker, utdannet psykiatrisk sykepleier. Hun elsker jobben sin! Det er livet! Å elske det man driver med. Hun drar også opp til røttene sine i Finnmark flere ganger i året og utnytter naturen for alt den er verdt. Multebærturer og laksefiske, rypejakt på høsten og isfiske langt ute på vidda på vinteren. Det er livet det!

Men igjen står jeg. Fast.
Jeg har ikke noen jobb som jeg elsker, ikke at jeg jobber akkurat nå heller.
Her om dagen rant det så over at jeg dro av meg halvparten av håret på hodet. Nesten hver dag er det en kamp å stå opp, og hvertfall å stelle seg. Å trene er noe jeg pleide å elske, men nå er det ikke det samme lenger.

Ikke at jeg har noen rett til å klage, og det er ikke det jeg gjør heller, for jeg har kjærligheten, og som man sier så er den virkelig; størst av alt! Jeg har en fantastisk kjæreste og en familie mange bare kan drømme om. De er livet mitt, og akkurat når ting er som verst, så er de grunnen til at jeg fortsatt puster. Men jeg kan fortsatt stille meg spørsmålet, og jeg stiller meg det fortsatt;

- lever jeg?
For jeg lever jo, men lever jeg skikkelig?
Føler du at du lever? Om ikke, hva er det som mangler?



 

#helse #psykiskhelse #angst #personlighetsforstyrrelse #leverjeg

Når håret taper, og angsten vinner!

  • Skrevet 27.02.2017 klokka 20:21
  • Kategori: Angst

Det skjedde. Det gikk utover håret!
Heldigvis var håret bare påsatt, men jeg kan ikke la være å tenke på hva som hadde skjedd om det kun var mitt eget hår på hodet?

Angsten har tatt over kroppen min, og igjen er jeg bare et skall av meg selv.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg kan gjøre for å ikke ønske å rive av meg håret i full angst!
For av en eller annen grunn er tanken på å rive av meg håret nesten beroligende. Stemnings regulerende. Null hår, null angst?

Det er ikke bra!
Angsten skal ikke vokse seg større så fort. Siden natt til i dag har jeg blitt en annen person på innsiden, en liten redd jente som bare vil vekk! Og helst uten håret, for akkurat nå er tydeligvis håret angsten.
At jeg i det hele tatt sitter igjen med mitt eget hår på hodet er et under. Men jeg kjenner min indre Britney Spears anno 2007 vokser seg større og større. Det kjennes ut som 2017 kan bli mitt 2007, og det er ikke greit!

Den indre krigen vant igjen, og nå syns det på yttersiden også! Bare det ikke blir værre...

 

#angst #helse #psykiskhelse #hår #personlighetsforstyrrelse

Nesten så jeg tar en Britney anno 2007!

  • Skrevet 27.02.2017 klokka 02:25
  • Kategori: Angst

Angsten.
Faen ta den jævla angsten!
Det er ikke noe annet jeg kan si. Det finnes ingen penere måte å si det på!

Jeg bor i verdens tryggeste hjem, med verdens snilleste kjæreste, men fortsatt så får angsten meg til å føle meg utygg og livredd. Ikke spørr om meg for hva da, for det kan jeg ikke svare på. Det har jeg faktisk aldri kunne svare på.

Angsten er som små vesener som drar i meg fra alle kanten. Og akkurat nå har jeg bare lyst å kvitte meg med alt de kan dra i. Jeg vil dra av meg huden, så de ikke får tak i meg. Jeg vil rive av meg øyevippene og ørene. Og håret! Jeg har en intens trang til å barbere det av! Rett og slett ta en Britney Spears anno 2007!
- Herrigud, for første gang forstår jeg henne! Kanskje hun også hadde angst vesener som rev og slet i hun fra alle kanter? Kanskje hun fant løsningen, og at den fungerte ? for ho er vel bedre nå?

Det er ikke noe søvn i sikte i natt hvertfall. Selv med kjærestens trygge armer rundt meg, angriper angsten meg fra alle kanter. At jeg i det hele tatt sitter her nå med alt av hud og hår intakt føles som et under.

Holder jeg på å bli gal?
Skal jeg virkelig la angsten få vinne?
- Nei! Det er en grunn til at jeg sto opp, og skrev ned alle disse tankene! Det var for å vise angstens små vesener at jeg ikke gir meg så lett.
Men jeg kan ikke garantere at jeg sitter igjen med noe hår om angsten blir i flertall, enda flere enn nå?

Britney, jeg forstår deg!
Jeg håper virkelig ikke at 2017, blir mitt 2007?

#angst #britneyspears #psykiskhelse #helse #personlighetsforstyrrelse

Blir du trist av ditt eget speilbilde?

At utseendet skal ha en betydning når det gjelder stort sett det meste med en selv, er ikke noe jeg tar som en selvfølge. Men det er akkurat det det er! For hvis ikke speilbildet ser bra ut, så merker jeg at det setter en ekstra demper på humøret. Dette er også en av de største grunnene til at jeg har begynt å trene for fult igjen. For jo bedre jeg trives i egen kropp, jo bedre trives jeg generelt!

På tirsdag fikk jeg ei venninne til å sette på langt hår på meg, og i dag når jeg fikk farget det til riktig farge følte jeg meg så fin! Og jeg har på bare noen timer fått en haug med komplimenter. Komplimenter på sitt eget ytre er ikke noe man skal undervurdere, det er rett og slett en energiboost.
Misforstå meg rett! At det ytre er noe man selv er fornøyd med, vil ikke hjelpe på de indre psykiske plagene. MEN det kan hjelpe litt i en ellers grå hverdag.

I dag følte jeg meg fin, og det er nok akkurat i dag.
Om noen måneder syns jeg kanskje hele meg er fin i det store speilet også, og da får jeg nok både energi av det, og av all treningen.

Kan speilbildet hjelpe på humøret ditt?
Det er ikke terapi å være fornøyd med sitte eget ytre, men det hjelper. Så speilbildet mitt kan hjelpe meg, derfor er det verdt å bruke energien på meg selv. Derfor vil det være verdt det å bruke energien på deg selv også, om det er trening eller bare å ta på litt sminke før man går ut døra. Eller en kjole.
Jeg kan ikke svare for deg, men jeg er sikker på at om du likte det du så i speilet, så ville dagen din blitt litt bedre.

Elsk deg selv!
Jeg vet det er vanskelig, til og med mye vanskeligere enn å elske andre. Men det er verdt det. Du fortjener det!

 


Her er meg med mitt nye hår fra i dag, smilet er ekte, og det kjennes godt!

 

 

#psykiskhelse #helse #speilbilde #elskdegselv

Victoria

Her kommer jeg til å være meg, akkurat den jeg er med hjertet på armen og hodet i hendene. Å leve med personlighetsforstyrrelse, angst og mer enn én diagnose til, er ikke lett, men her skal jeg prøve å få det ned på skjermen i det minste.


KONTAKT
barevictoria.blogg@gmail.com

Search

hits